Eller hvertfall hvordan vi gjorde det.
Her betyr "vi" at vi var en gjeng som solgte vafler for å få penger til å dra på leir neste år. "Vi" representerte roverlaget "Fyrstelaget", altså en gjeng i grønne speiderkjorter.
Gjengen var delt i to, en som skulle selge i starten, og en på slutten. Eg var med i starten. Her er min historie fra lørdagen:
Litt for tidlig må eg opp av sengen og gjøre meg klar. Likevel var det litt for seint til å rekke bussen. Dette førte til at eg ble hentet, før vi tok med oss et bord fra speiderloftet. Været var vått, og når klokken var ti i byn, dukket ikkje hun som skulle ha med skjøteledning opp, og vi visste ikkje kor vi skulle få strøm fra. Men vi prioriterte å kjøpe inn servietter og syltetøy til vaflene. Etterhvert måtte eg hente ledningen på speidersenteret, og etter et par stressende telefonerfant vi også ut hvor vi skulle finne lokket til kontakten vi skulle bruke. Klokken halv tolv begynte vi å steike vafler.
Men i regnet var det få folk på Torgallmenningen så tidlig, så salget startet treigt. Etter en stund sluttet det ene vaffeljernet vi hadde å virke, og i det andre hadde vi svidd fast så mye vaffel at vi ikkje fikk det av. Da ble det null steiking, og null salg. Vi fikk besøk av tre koselige folk, som ba for at vi skulle få inn masse penger, og som helbredet vaffeljernet. Rett etter at de hadde gått begynte det å virke igjen. Etter at vi hadde trykket på en knapp på skjøteledningen. Det viser seg at ledningen blir dårligere og dårligere, så vi må holde inne knappen.
På dette tidspunktet begynner skift to å komme, med flere vaffeljern og stor innsatsvilje. En holder knappen, noen reklamerer aktivt, og noen tar seg av salget og vaflene. Det ender opp med at vi flytter oss så nermt kontakten at vi ikkje trenger skjøteledningen, og då virker alt. Men der er ikkje taket vi hadde med Narvesen. Likevel, no går steikingen fort, problemet er at ingen vil ha vafler i regnet, så bunken blir stor. Med en gang det blir opplett eksploderer salget, og hele bunken blir solgt. Sånn fortsetter det e n stund med regn av, regn på. En del fra første skift er med på andre skift for å selge flere vafler. Når klokken nermer seg fem slutter vi å steike vaflene, og selger unna resten. Vi tørker litt av bordet, og går etterhvert til bussen. Eg og fire andre tar bordet med oss på bussen.
På Skjold vasker vi bordet, og har vaffelfest med resten av røren. Vi teller opp pengene, og ser at selv om vi solgte masse vafler, ble det et ganske beskjedent resultat per person i forhold til arbeidet vi hadde utført. Likevel er humøret på topp. Og neste gang vi samler inn penger, velger vi kanskje en annen strategi enn vaffelsalg, slev om vi hadde det veldig gøy!
Det var vel det om lørdagen min!
