4. februar 2011

Tirsdag, 02.02.02


I dag har vi ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mandag, 01.01.01














I dag har vi ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

4. oktober 2009

Hvordan selge vafler en regnfull lørdag på Torgallmenningen

Eller hvertfall hvordan vi gjorde det.

Her betyr "vi" at vi var en gjeng som solgte vafler for å få penger til å dra på leir neste år. "Vi" representerte roverlaget "Fyrstelaget", altså en gjeng i grønne speiderkjorter.

Gjengen var delt i to, en som skulle selge i starten, og en på slutten. Eg var med i starten. Her er min historie fra lørdagen:

Litt for tidlig må eg opp av sengen og gjøre meg klar. Likevel var det litt for seint til å rekke bussen. Dette førte til at eg ble hentet, før vi tok med oss et bord fra speiderloftet. Været var vått, og når klokken var ti i byn, dukket ikkje hun som skulle ha med skjøteledning opp, og vi visste ikkje kor vi skulle få strøm fra. Men vi prioriterte å kjøpe inn servietter og syltetøy til vaflene. Etterhvert måtte eg hente ledningen på speidersenteret, og etter et par stressende telefonerfant vi også ut hvor vi skulle finne lokket til kontakten vi skulle bruke. Klokken halv tolv begynte vi å steike vafler.

Men i regnet var det få folk på Torgallmenningen så tidlig, så salget startet treigt. Etter en stund sluttet det ene vaffeljernet vi hadde å virke, og i det andre hadde vi svidd fast så mye vaffel at vi ikkje fikk det av. Da ble det null steiking, og null salg. Vi fikk besøk av tre koselige folk, som ba for at vi skulle få inn masse penger, og som helbredet vaffeljernet. Rett etter at de hadde gått begynte det å virke igjen. Etter at vi hadde trykket på en knapp på skjøteledningen. Det viser seg at ledningen blir dårligere og dårligere, så vi må holde inne knappen.

På dette tidspunktet begynner skift to å komme, med flere vaffeljern og stor innsatsvilje. En holder knappen, noen reklamerer aktivt, og noen tar seg av salget og vaflene. Det ender opp med at vi flytter oss så nermt kontakten at vi ikkje trenger skjøteledningen, og då virker alt. Men der er ikkje taket vi hadde med Narvesen. Likevel, no går steikingen fort, problemet er at ingen vil ha vafler i regnet, så bunken blir stor. Med en gang det blir opplett eksploderer salget, og hele bunken blir solgt. Sånn fortsetter det e n stund med regn av, regn på. En del fra første skift er med på andre skift for å selge flere vafler. Når klokken nermer seg fem slutter vi å steike vaflene, og selger unna resten. Vi tørker litt av bordet, og går etterhvert til bussen. Eg og fire andre tar bordet med oss på bussen.

På Skjold vasker vi bordet, og har vaffelfest med resten av røren. Vi teller opp pengene, og ser at selv om vi solgte masse vafler, ble det et ganske beskjedent resultat per person i forhold til arbeidet vi hadde utført. Likevel er humøret på topp. Og neste gang vi samler inn penger, velger vi kanskje en annen strategi enn vaffelsalg, slev om vi hadde det veldig gøy!

Det var vel det om lørdagen min!

8. september 2009

1:43:26!

21 097,5m.
Så langt er et halvmaraton.

1t, 43min, 26sek.
Så lang tid brukte eg på min første halvmaraton.

Ja, på lørdag startet eg (og fullførte) en halvaraton for første gang i mitt liv. En utfordring fra en venn en gang i vår, som eg ikkje kunne si nei til. Så endte eg opp utslitt rett etter målstreken ca klokken 18.45 på lørdag. Sykt fornøyd med å klare å gjennomføre et så langt løp. Og ja, eg jogget hele veien.

Klokken 17.00 gikk startskuddet, et sted i Knarvik. Eg var i gang, over 21km skulle jogges, og mitt mål var å fullføre under to timer, og uten å måtte gå. Forsiktig i starten, for å ikkje bruke for mye krefter startet eg rolig, og nesten bakerst i feltet. På den måten kunne eg sakte løpe meg fremover. Og det begynte eg med med en gang. Eg jogget akkurat litt fortere enn den forann meg, og kunne sakte jogge forbi å ta opp jakten på nestemann. Sånn fortsatte det egentlig hele løpet, bortsett fra at noen kom endå litt raskere bakfra mot slutten.

Noe av det aller morsomste var en mann som jogget fra meg etter 1km. Han var nok et stykke forann meg på det meste, for eg kunne ikkje se han. Etter 10km tok eg likevel han igjen, (det var en god følelse), og når eg hadde kommet i mål kunne eg se at han hadde brukt mer en 7min mer enn meg. Då lo eg litt inni meg. Allerede før eg hadde jogget 3km jogget eg forbi den første gående. Hon fikk npk et tøft løp etterhvert. Men jo lenger ut i løpet eg kom, jo flere gående kunne eg jogge rolig forbi.

Og vennen som utfordret meg? Han jogget hele veien, men ikkje like fort. Kor mye etter han kom sier eg ikkje, men eg hadde ganske god margin.

Snakkes

23. august 2009

Valgkamp

Litt stort intervall no, men har vært en del opptatt i det siste. Hyttetur, speidermøter, maling osv. Her e i hvertfall et nytt innlegg, og ka passer vel bedre enn å blogge litt om valgkampen?

For det meste eg får med meg av valgkampen komme gjennom media. Altså er det lett for media å vinkle ting litt sin vei. Men sånn vil det alltid være, og det e ikkje det eg skal kommentere no. Men media sin påvirkning e likevel sentralt. For gir de ikkje et inntrykk av at det finnes syv partier i Norge, og at det bare e de som sitter på stortinget no? Selvfølgelig e det sånn. Det e de som blir størst i høst og. Men eg synest at det i Norge allerede dreier seg om en tosidet politikk i altfor stor grad. For eksempel vil det i høst sansynligvis være sånn at en stemme på KrF, Venstre, Høyre eller FrP er en stemme til regjeringsskifte, mens en stemme til en av de rødgrønne betyr at du vil ha samme styret. Selv om det på borgerlig side krangles om kem som kan sitte i regjering sammen, er det enten høyre-siden, eller venstre-siden du stemmer på. Men poenget mitt i dag skulle egentlig handle om at mindre partier burde få litt mer oppmerksomhet, fordi de kan være et verdig alternativ til de syv største. Dies politikk kan være mer riktig for mange, men når kanskje ikkje frem. Oppfordring til Norge; vis de mindre partiene frem i større grad!

Så får vi se kor lenge det blir til neste gang, då eg kanskje kan blogg litt om den nye klassen min;)

11. august 2009

Facebook

Facebook. Omtrendt samtidig som eg sluttet å blogge i vår, deaktiverte eg facebook-profilen min. Det føltes som en befrielse. Eg trengte ikkje å sjekke facebook hele tiden, som førte til at eg ble mye mindre avhengig av internett, og dataen. Mitt internett- og dataforbruk gikk ned. Folk har i etterkant sagt at selv om eg hadde profilen min trengte eg ikkje å sjekke den så ofte. Men det var det som skjedde, eg sjekket hele tiden. Eg har aldri brukt så mye tid på å gjøre noe som eg egentlig ikkje gjorde på noe som på facebook. Vanskelig å skjønne den setningen? Det eg prøvde å si va at eg ikkje brukte tid på noe som helst mens eg va på facebook, for eg gjorde egentlig ingenting.

Selvfølgelig e det mye positivt med facebook. Mest av alt muligheten for å dele bilder med andre, synest eg hvertfall. Det var grunnen til at eg etter klasseturen i 10 bestemte meg for å få facebook, selv om egentlig var imot det. Etter leiren på Island i år, føler eg at bildene e noe eg har lyst til å se, men denne gangen har eg bestemt meg. Eg skal bevise for meg sjøl at eg klarer å stå fast på noe, og litt mislykket blir det å være imot facebook, så få det, så deaktivere å være imot igjen, for så å få igjen. Så alle som har håpet at eg skulle få facebook igjen: Sorry, not going to happen.

1. august 2009

Hjemme fra Island

Hmm. Tja. Eg merker at eg med jevne mellomrom får lyst til å dele noe med verden. Igjen. Derfor tenkte eg at eg skulle gjøre et nytt forsøk på å oppdatere bloggen min jevnlig. Så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Når eg sluttet å blogge begynte blogging å bli populært i klassen min. Eg hadde jo holdt på et halvt år allerede, men likevel, det var nesten ingen som visste at eg hadde blogget, eller at eg hadde en blogg. Eg var en av de som "endå ikkje hadde fått en blogg". Det var i hvertfall det de fleste trodde, og eg lot de egentlig få tro hva de ville. Så får vi se, om noen av de finner ut av bloggen min. Uansett, klassen blir splittet fordi så mange drar til USA, så eg begynner i ny klasse snart.

Men det eg egentlig tenkte å blogg om no, e leiren eg var på, på Island. Roverway 2009. Speiderleir. Folk spør om det var kjekt. Det var den kjekkeste, kuleste og den beste opplevelsen eg kan huske å ha hatt noen gang. Kort oppsummert. Så spør folk hva som var det beste. Det e værre å svare på. For mange ting som var potensielle høydepunkt skuffet stort. Åpningsseremonien, karnevalet, avslutningsseremonien. Alle disse hadde arrangørene bygget opp store forventninger til, men de ble ikkje så bra som eg hadde håpet på. Ellers var det ingen store høydepunkt som toppet opplevelsen. Det som gjorde det til en bra leir var små hendelser underveis. Eg nevner en franskmann som stuper uti en elv for å redde en sko, det e den sykeste reaksjonen eg har sett. (Merker at det e vanskelig å beskrive morsomme hendelser på bloggen, men det stupet gjorde at franskmannen ble helten til alle de norske). Sånne mindre ting gjorde leiren til en bra opplevelse.

Men leiren var ikkje bare en bra opplevelse, den var helt fantastisk. Det som gjorde leiren helt fantastisk var ikkje staben (de gjorde en god jobb, til tross for noen av skuffelsene), ikkje opplevelsene (selv om de bidro godt på vei), ikkje været (været på island e veldig varierende), men folkene. Steminingen alle de 3000 stod for de siste 5 dagene var helt fantastisk, og bidro til en uforglemmelig opplevelse. Men de som virkelig gjorde forskjellen var de 50 som var i min "tribe", pluss noen av de andre norske vi allerede kjente. Humøret som aldri sviktet mens vi gikk, selv i sludd og hagl og med 23km å gå med tunge sekker var de fleste fortsatt i godt humør. Likevel var det vi 7 i min gruppe fra Norge, de 6 britene fra Newcastle, og noen andre norske som var det beste med hele leiren. Vi ble etterhvert en sammensveiset gjeng i min gruppe, og eg savner å ligge i hauger, sånn som vi gjor de to siste nettene. Avslutter med "Takk for en fantastisk leir" til alle som var med å den. Så spørs det hvor mange som fortsatt vet om bloggen min og finner ut av at eg har oppdatert den igjen.